• Hovedpartnere

    Partnere

WINTER CLASSIC I HAVGAPET

Vesterøy på Hvaler – den lille bukta Neskilen ligger islagt og bader i vintersola. Gradestokken viser minus seks, og bare et slagskudd unna kunne man skimte havgapet og den åpne sjøen.

Banemannskapet har preparert isflaten, lagt ut noen provisoriske vant og plassert ut målene. Alt ligger til rette for et lite internt Winter Classic på sjøisen.

Hovedtrener Lasse Fjeldstads menn, forsterket med iskrigere fra klubbens U14, tok forsiktig de første skøyteskjærene på isen, og fant seg fort til rette. En var nesten tilbake til da man som guttunge spilte på den nærmeste isflaten man fant–hvor man spilte til en mistet følelsen i både hender og føtter, og ville knapt gå av isen når mørket senket seg.

Hovedtrener Lasse Fjeldstad kunne fortelle at etter en måned hvor man nesten ikke har gjort annet enn å høre på leger, fysioterapeuter og sjekke pulsmålere og protokoller, så var det gøy å kunne gjøre noe helt annet.

Denne dagen var også et lite nikk til Stjernens opprinnelse, hvor klubbens forløper The Stars i flere år spilte utendørs på Tollbodplassen frem til Stjernehallen ble bygget i 1970. Ute på isen i Neskilen var æresmedlemmer Jan Georg Lund, Gunnar Dahl Johansen og Ole Buskoven blant heiagjengen.

Den litt yngre garde, Jonathan Hermansson, Timothy McGauley og Preben Rabben Arntsen, nølte ikke med å fortelle at det var fryktelig artig å kunne leke seg på «løkka». McGauley avslørte også at dette var første gangen han hadde opplevd å spille hockey på sjøisen, mens Arntsen redegjorde for viktigheten av lagvis bekledning.

Mens Fjordkraft-ligaen fortsatt holder fingeren på pause knappen, så var det gøy for både store og små med litt hockey på dammen. Smittevern og «meter’n» til tross, så ga dette utvilsomt mersmak. Smilene og latteren satt løst, og banemannskapet sørget for å holde alle gode og varme på solbærtoddy og grillpølser.

Markus fra U14 dro etter sigende en tunnel på Arttu Niskakangas, og var ivrig etter å komme utpå igjen for å gjøre det samme på Andreas Heier. Om Heier lot seg lure, er riktignok uvisst.

Spillerne gjennomførte en lett trening, spilte en liten treningskamp sammen med de unge og lovende, og avsluttet det hele med en høyst uorganisert straffekonkurranse.